Uw zoekacties: Artikelen

Artikelen ( Heemkundevereniging Houthem-St.Gerlach )

beacon
41  artikelen
sorteren op:
 
 
 
 
Artikel
‘Sjtökse Plat’ "Van tuin tot hoof
Datering:
2014
Titel:
‘Sjtökse Plat’ "Van tuin tot hoof
Auteur:
Els Diederen
Titel tijdschrift:
www.heuvelland.gezien.nl
Afleveringsnummer:
www.heuvelland.gezien.nl, 27/7/2014
Samenvatting:
De tuin ies diet jaor ’n väöl gebruukde verbliefplek. Dat kump natuurlik door ’t good waer. De zón, die ziech royaal lièt zeen, trèk oes nao boete, um te wèrke, ziete, liegke, luiere of te ete. Plante, sjtruuk, buim en blome zörge veur ’n heerlik geveul van intimiteit en kleur. ‘ne Tuin hoof neet groat te zin um dat te bewèrksjtèllige. Zelfs de kleinste plei of mini- balkon kènne ingeriech were es ’n oase van greun en bleuj. Tuin beteikent umsjlote sjtök grónd. ’t Woord kump van ‘t Miedelnederlands tun, wat vlechwerk beteikent. ‘n Tunehèk ies ’n ouwerwètse umheining gemaak van gevlochte tek. Sómmige luuj zègke, of zagte vreuger, gaard. Gaard sjtamp van gaerde (tuin) en gaert (ingesjlote ruumde). In ’t Duutsj heisj dat Garten, in ‘t Frans jardin en in ’t Ingelsj garden. De algemeine term dae v’r allewiel geve aan ‘t sjtökske eige grónd achter ’t hoes ies tuin. In de sjtad sjtèlt dat dèks allein ’n terras of ‘ne (binne)plei veur. ’n Speciaal soort tuin ies de koalef, aafkorting van koalhoof. Hie were veurnamelik greuntes gezièjd en gekweek. Sómmige luuj zègke dao moostem (moestuin) tege. Vreuger houw bekans eder hoes ‘ne koalef en tegewoordig ies ’t wir hièlemaol in um op ein of ander meneer zelf greunte en keukekroed te verboewe. Dao besjtoon zelfs op maot gemaakde houte bek woa-in dat meugelik weurt gemaak. In tegesjtèlling mèt ‘ne nutstuin besjteit de seertuin, dae aangelag ies veur de seer, mèt allein sjtruuk, blome en e paar buim in de zjuuste kleure en verhoudinge. Nóg ‘ne andere naam, dae hie en dao gebruuk weurt ies hoof of haof. ‘n Blomehäöfke ies ’n apaart blomeheukske binne ‘ne groatere tuin. Rónd of bie de parochiekèrk loog vreuger de kèrkef (kèrkhoof). Op dees, meistal umsjlote plek, begroof me de parochiane die gesjtorve waore. Later woorte die kerkhäöf te klein en ies me groater begraafplaatse goon aanlègke boete de plaats. ’t Woord hoof beteikent èvvel ouch boerderie. Es örges mièrdere biejein liegke dan neume v’r dat häöf. ’ne
Samenvatting2:
Binneplei van ’n gesjlote boerderie of woa-umheen huuskes sjtoon heisj ouch hoof. Veer dinke dan bieveurbeeld aan ‘ne begienhoof, woa-in begiene wone. In Berg laote twiè sjtraotname dudelik zeen wat vreuger ter plaatse gelege haet: de ‘Koolhof’ en ‘Achter de häöf’.
Geografische namen:
 
 
 
 
 
Artikel
Gezègkdes en oetdrükkinge : vanal en nog get (17)
Datering:
1993
Titel:
Gezègkdes en oetdrükkinge : vanal en nog get (17)
Auteur:
Jo Straatman
Titel tijdschrift:
Geulrand
Afleveringsnummer:
Geulrand, (1993), nr. 43,(juli), p. 74
 
 
 
 
 
Artikel
Gezègkdes en oetdrükkinge : vanal en nog get (16)
Datering:
1993
Titel:
Gezègkdes en oetdrükkinge : vanal en nog get (16)
Auteur:
Jo Straatman
Titel tijdschrift:
Geulrand
Afleveringsnummer:
Geulrand, (1993), nr. 42,(apr.), p. 54
 
 
 
 
 
Artikel
Gezègkdes en oetdrökkinge : vanal en nog get (15)
Datering:
1993
Titel:
Gezègkdes en oetdrökkinge : vanal en nog get (15)
Titel tijdschrift:
Geulrand
Afleveringsnummer:
Geulrand, (1993), nr. 41,(jan.), p. 79